Rejection Sensitivity Dysphoria (RSD) ved ADHD – Hva er det?

Alle har vi opplevd den emosjonelle smerten som oppstår som følge av å føle seg avvist eller kritisert. Men for personer med ADHD viser denne smerten seg å være langt mer gjennomgripende. Rejection Sensitivity Dysphoria (RSD) brukes er et begrep som beskriver intense, raske og smertefulle emosjonelle reaksjoner ved opplevd eller forventet avvisning, kritikk eller oppfattet misnøye fra andre. RSD er ikke et formelt diagnosekriterium, men fenomenet overlapper med godt dokumenterte mekanismer som emosjonell dysregulering, affektiv labilitet og økt sensitivitet for sosial evaluering hos personer med ADHD (Shaw et al., 2014; Surman et al., 2013; Hirsch et al., 2021).

Mange opplever RSD som en av de mest belastende sidene ved ADHD, selv om den er mindre omtalt enn andre utfordringer som kommer med ADHD. 

Hva er RSD?

RSD beskriver en reaksjon der personen opplever:

• akutt emosjonell smerte ved kritikk eller avvisning
• rask følelsesaktivering, ofte uten tidsrom nok til å regulere responsen
• skam, uro eller selvkritikk som kommer brått og intenst
• en følelse av tap av sosial trygghet

Forskning viser at voksne med ADHD i større grad enn nevrotypiske grupper reagerer sterkt på sosial evaluering og har en lavere terskel for emosjonell aktivering (Katzman et al., 2017; Shaw et al., 2014). RSD kan dermed anses som en klinisk variant av ADHD-relatert emosjonell sårbarhet.

Symptomer og tegn på RSD

I terapirommet forteller pasienter om ulike måter RSD kan komme til uttrykk på. Her er noen konkrete eksempler på hvordan fenomenet kan manifesteres:  

A) Plutselig emosjonell smerte ved kritikk eller misnøye

En negativ kommentar, et ansiktsuttrykk eller en misforstått tonefall kan utløse en sterk, umiddelbar følelsesmessig reaksjon. Dette samsvarer med funn om økt fysiologisk respons på negativ sosial evaluering ved ADHD (Katzman et al., 2017).

B) Tolker nøytrale signaler som negative

Personen kan anta at andre er misfornøyde, skuffet eller irritert – også når signalet objektivt sett er uklart. Dette er beskrevet som et mønster ved sosial evaluering hos voksne med ADHD (Shaw et al., 2014).

C) Intens selvkritikk og skam

Reaksjonen kan føre til grubling, uro og en følelse av å ha "gjort noe galt", ofte langt sterkere enn situasjonen tilsier. Dette samsvarer med emosjonell dysregulering og negativ affekt i ADHD-populasjonen (Hirsch et al., 2021).

D) Akutt emosjonell "kollaps"

RSD kan utløse plutselig nedstemthet, uro eller irritabilitet – et mønster som henger sammen med affektiv labilitet (Surman et al., 2013).

E) Unngåelse av situasjoner med evaluering

Mange som opplever RSD kan utvikle en unngåelsesatferd for å slippe den intense emosjonelle smerten forbundet med RSD. De kan for eksempel unngå møter, tilbakemeldinger, sosiale samtaler eller utfordringer der det finnes risiko for kritikk eller nederlag. Noen unngår å prøve nye ting i tilfelle de mislykkes. Slik unngåelsesatferd kan anses som en konsekvens av emosjonell sårbarhet ved ADHD (Shaw et al., 2014).

F) Overtilpasning og perfeksjonisme

Dersom man først skal eksponere seg for en situasjon der risikoen for avvisning, kritikk eller nederlag, vil vedkommende kunne svare med perfeksjonisme. Personen kan bruke betydelig energi på å unngå feil eller misnøye, ofte gjennom overarbeid, overdreven sosial analyse eller konstant selvkontroll. Dette kan forstås som en mestringsstrategi i møte med opplevd sosial sårbarhet (Katzman et al., 2017).

G) Raske, intense irritasjonsutbrudd

Hos enkelte kommer RSD som en "fight"-respons – hurtig sinne eller irritabilitet etter opplevd avvisning. Dette tenker man henger sammen med den følesesmessige impulsiviteten som er velkjent i ADHD-litteratur (Faraone et al., 2019).

Hvorfor oppstår RSD hos personer med ADHD?

A) Emosjonell dysregulering

Oversiktsartikler viser at emosjonell dysregulering er vanlig hos voksne med ADHD og ofte mer funksjonsnedsettende enn kjernesymptomene (Faraone et al., 2019; Hirsch et al., 2021). Denne sårbarheten gjør at sosial avvisning får større emosjonell tyngde.

B) Sensitivitet for sosial evaluering

Forskning viser at personer med ADHD i større grad tolker sosiale signaler som negative og har sterkere fysiologiske reaksjoner ved evaluering (Katzman et al., 2017).

C) Livsløp preget av kritikk eller misforståelser

Gjennom oppveksten og voksne år opplever mange med ADHD flere negative tilbakemeldinger enn jevnaldrende, noe som øker sårbarheten for senere avvisningsopplevelser (Shaw et al., 2014).

D) Nevrobiologisk sårbarhet

Regulering av dopamin og noradrenalin – sentralt i vurdering av sosial belønning og sanksjon – kan bidra til intense emosjonelle reaksjoner ved ADHD (Faraone et al., 2019).

Konsekvenser ved RSD

A) Relasjoner

RSD kan føre til at personen trekker seg unna, blir overtilpasset eller reagerer sterkt i konflikter. Dette kan skape misforståelser og belastning (Katzman et al., 2017).

B) Arbeid og studier

Vansker med tilbakemeldinger, evalueringer og prestasjonssituasjoner er vanlig. Noen blir unngående, andre overarbeider for å unngå kritikk (Shaw et al., 2014).

C) Psykisk helse

RSD har vist seg å øke risiko for sosial angst, depresjon og emosjonell utmattelse (Hirsch et al., 2021).

D) Selvfølelse

Hyppige intense reaksjoner på opplevd avvisning kan føre til usikkerhet og sterk selvkritikk over tid - et perfekt grunnlag for utvikling av lav selvfølelse. 

 Hva kan hjelpe?

Her er noen forskningsbaserte tips og råd for bedre håndtering av RSD. 

A) Psykoedukasjon

Kunnskap om emosjonell dysregulering reduserer skam og øker mestring (Hirsch et al., 2021). Bare det å vite om fenomenet RSD kan for mange være til stor hjelp, og bidra til å forstå de vonde følelsene i lys av denne viten.

B) Kognitive strategier

Teknikker brukt i kognitiv atferdsterapi – spesielt realitetstesting og tolkning av sosiale signaler – kan redusere sårbarhet for feilfortolkning (Katzman et al., 2017). Mange med RSD opplever at kroppen reagerer før tankene. Derfor kan kognitive teknikker være formålstjenlige å øve på. Eksempler på slike teknikker er: 

• Hva vet jeg for sikkert? Konkluderte jeg for raskt? 
• Er det sannsynlig at dette var en avvisning? 
• Er det andre måter å tolke situasjonen på? Kan det ha noe med den andre personen å gjøre? Hadde vedkommende en dårlig dag?
• Er dette en RSD-reaksjon? 

C) Regulering av fysiologisk aktivering

RSD forsterkes gjerne når kroppen allerede er overstimulert, noe den ofte er hos personer med ADHD. En urolig kropp har mindre kapasitet til å regulere den intense følelsesbølgen RSD er. Derfor kan tiltak rettet mot kroppslig regulering være nyttig:

• pauser
• avspenningsøvelser 
• pusteteknikker
• redusere sensorisk stimulering
• aktivitetsregulering: prøv å sette grensen for aktivitetsnivået før utmattelsen slår inn - lettere sagt enn gjort. 

Slik fysiologisk regulering kan gi bedre mestring av emosjonell reaktivitet (Faraone et al., 2019). 

D) Selvmedfølelse

Studier viser at selvmedfølelse fungerer som buffer mot intens emosjonell aktivering og kan redusere negative følelser hos voksne med ADHD (Hirsch et al., 2021).

E) Relasjonelle rammer

Tydelig kommunikasjon, avklaringer og trygghet i nære relasjoner kan redusere triggere for avvisningsfølelser (Shaw et al., 2014). Det er også til stor hjelp hvis den som står en nær vet hva RSD er. 

F) Medikamentell behandling

ADHD-medikasjon kan hos noen redusere affektiv labilitet og emosjonell impulsivitet, noe som igjen kan dempe RSD (Surman et al., 2013).

Litteraturliste 

Faraone, S. V., Rostain, A. L., Blader, J., Bush, J., Childress, A. C., Connor, D. F., & Newcorn, J. H. (2019). Practitioner review: Emotional dysregulation in attention-deficit/hyperactivity disorder—Implications for clinical recognition and intervention. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 60(2), 133–150. https://doi.org/10.1111/jcpp.12934 

Hirsch, O., Chavanon, M. L., Christiansen, H., & Philipsen, A. (2021). Emotional dysregulation in adult ADHD: A meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 278, 144–158. https://doi.org/10.1016/j.jad.2020.08.042 

Katzman, M. A., Bilkey, T. S., Chokka, P. R., Fallu, A., & Klassen, L. J. (2017). Reframing adult ADHD: A new paradigm for better diagnosis and treatment. BMC Psychiatry, 17, 302. https://doi.org/10.1186/s12888-017-1463-3 

Shaw, P., Stringaris, A., Nigg, J., & Leibenluft, E. (2014). Emotion dysregulation in attention deficit hyperactivity disorder. American Journal of Psychiatry, 171(3), 276–293. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2013.13070966 

Surman, C. B. H., Biederman, J., Spencer, T., Miller, C. A., & Faraone, S. V. (2013). Understanding deficient emotional self-regulation in adults with attention deficit hyperactivity disorder: A controlled study. Journal of Clinical Psychiatry, 74(8), 786–793. https://doi.org/10.4088/JCP.12m08064