ADHD og kroniske smerter

ADHD og kroniske smerter – hva vet vi egentlig?

Mange som lever med ADHD, beskriver også ulike former for langvarige smerter: hodepine, muskel- og skjelettsmerter, magesmerter eller mer diffuse kroppslige plager. De siste årene har forskningen tatt dette på alvor, og flere studier tyder på at ADHD og kroniske smerter henger sammen oftere enn tidligere antatt (Instanes et al., 2021; Stray et al., 2022).

Dette betyr ikke at «alle med ADHD får kroniske smerter», eller at alle med smerter har ADHD. Men for noen kan kombinasjonen være viktig å oppdage – både for utredning og behandling.

Hvor vanlig er kroniske smerter ved ADHD?

Flere nyere studier viser:

• Barn og unge med ADHD har oftere kroniske smerter enn jevnaldrende uten ADHD, både enkeltvise smerter (for eksempel hodepine, rygg- eller magesmerter) og smerter flere steder i kroppen (Ferrari et al., 2022).
• I en norsk studie av ungdom med ADHD var det betydelig høyere forekomst av både kroniske og multisite-smerter, særlig hos jenter, sammenlignet med referansebefolkningen (Stray et al., 2022).
• En nyere gjennomgang (scoping review) av forskning på barn og unge fant gjennomgående høyere forekomst av ADHD i kroniske smertepopulasjoner, og høyere forekomst av kronisk smerte hos dem med ADHD (Racine & Castarlenas, 2023).
• Hos voksne med ADHD rapporteres svært høy andel kronisk smerte – i noen studier mellom 40 og 80 % av deltakerne (Instanes et al., 2021; Stray et al., 2022).

Funnene varierer mellom studier, men bildet er relativt tydelig: ADHD ser ut til å være en risikofaktor for langvarige smerter, både i ungdoms- og voksenår.

Hvordan kan ADHD henge sammen med smerte?

Forskningen peker på flere mulige forklaringsmodeller. Ingen av dem står alene, og for den enkelte kan flere faktorer virke samtidig.

1. Endret smertebearbeiding i nervesystemet

Flere studier antyder at personer med ADHD kan ha endret smerteopplevelse og økt tendens til sentral sensitisering – at nervesystemet blir mer «overfølsomt» for smerte (Hegarty et al., 2024; Jääskeläinen, 2022).

• En studie på studenter med langvarige ryggsmerter fant at høyere grad av ADHD-symptomer hang sammen med høyere grad av sentral sensitisering og mer smerte (Petersen et al., 2023).
• Andre forskere har foreslått at nevroinflammasjon kan være en felles mekanisme som både påvirker oppmerksomhet/regulering og smertefølsomhet (Theoharides & Tsilioni, 2022).

Kort fortalt: hos noen med ADHD kan hjernen og nervesystemet «skru opp volumet» på smerte-signaler.

2. Muskelspenning og kroppslig uro

En nyere studie av voksne med ADHD og kroniske smerter fant at smertene ofte var:

• mer aksiale (rygg/nakke) og mer utbredte
• nært knyttet til muskelspenning og dysregulert muskeltonus

(Stray et al., 2022)

Dette kan passe med det mange beskriver i klinikken: rastløshet, uro i kroppen, vansker med å finne hvileposisjon og en tendens til å holde mye spenning over tid.

3. Psykososiale faktorer og livsbelastninger

ADHD er ofte forbundet med:

• økt stress i hverdagen
• flere skole- og arbeidsutfordringer
• høyere risiko for angst og depresjon

Slike faktorer er i seg selv knyttet til økt risiko for både akutte og kroniske smerter (Agnew-Blais et al., 2021).

Smerte og psykiske plager kan forsterke hverandre: smerter gjør hverdagen tyngre, og psykisk strev kan igjen øke muskelspenning og smerteopplevelse.

4. Oppmerksomhet, impulsivitet og smerteregulering

Forskning tyder på at ADHD-symptomer er koblet til både smerteintensitet og hvor lenge smertene vedvarer (Hegarty et al., 2024).

• Oppmerksomhetsvansker kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre langvarig behandling, opptrening eller egeninnsats.
• Impulsivitet kan bidra til å overbelaste kroppen, «pushe gjennom» smerter eller utsette restitusjon.

Noen nyere arbeider har også diskutert at ADHD-medikasjon, gjennom å bedre regulering og redusere sentral sensitisering, kan ha en indirekte smertelindrende effekt for enkelte, men dette forskes det fortsatt på (Hegarty et al., 2024; Jääskeläinen, 2022).

Smerter hos kvinner og menn med ADHD- en kjønnsforskjell

Nyere forskning viser at jenter og kvinner med ADHD ser ut til å være særlig sårbare for kroniske smerter sammenlignet med gutter og menn med ADHD, og sammenlignet med referansepopulasjonen.

En stor norsk longitudinell studie fra HUNT (Mundal et al., 2024) fant at unge kvinner med ADHD hadde betydelig høyere forekomst av både kronisk smerte og multisite-smerte enn både kvinner uten ADHD og menn med ADHD. Etter ni år rapporterte hele 75,9 % av kvinnene med ADHD kroniske smerter, mot 45,7 % i kontrollgruppen. Samme mønster ble ikke funnet hos gutter/menn med ADHD, der smerteøkningen var langt mindre uttalt.

Også i barnepopulasjoner ser man kjønnsforskjeller: I en stor studie av 10–11-åringer rapporterte jenter med hyperaktivitet/impulsivitet betydelig mer multisite smerte enn gutter med samme symptomer (Berggren et al., 2024). Jentene rapporterte også hyppigere hodepine og magesmerter.

Blant voksne har studier vist at kvinner med ADHD ofte beskriver kombinasjoner av kroniske muskelsmerter, hodepine og fibromyalgi-lignende plager, og de rapporterer generelt lavere helserelatert livskvalitet enn kvinner uten ADHD (Asztély et al., 2019). Dette kan tyde på et livsløpsperspektiv der smerteproblematikk forsterkes over tid for mange kvinner med ADHD.

For klinikere betyr dette at kroniske smerter hos jenter og kvinner med ADHD bør tas på alvor, og noe som kan kreve tverrfaglig oppfølging. 

Hva betyr dette i praksis for deg som har ADHD og kroniske smerter?

1. Vær oppmerksom på sammensatte årsaker

Selv om forskning viser en sammenheng mellom ADHD og smerter, betyr ikke det at alle smerter skyldes ADHD. Andre medisinske og psykologiske årsaker må alltid vurderes.

En god utredning vil se på:

• somatiske tilstander (ledd, muskler, bindevev, nevrologi)
• psykiske faktorer (angst, depresjon, traumer, belastninger)
• søvn, aktivitet, arbeid/utdanning og livssituasjon

2. Behandling og mestring

Behandling kan bestå av ulike elementer, avhengig av hva som er mest fremtredende:

• Psykoedukasjon om ADHD og smerte
• Strukturering av hverdagen, aktivitetsregulering og energiøkonomisering. Personer med ADHD har høy risiko for å gå i «alt eller ingenting»-mønstre som skaper smerteforverring (Stray et al., 2022).
• Trening på emosjonsregulering og stressmestring- en utfordring ved ADHD. Dette gir bedre smerteregulering og mindre kroppslig spenning (Petersen et al., 2023).
• Smertemestring, kognitiv atferdsterapi eller andre terapiformer
• Fysioterapi/psykmotorisk behandling ved muskelspenning og kroppslig uro
• Medikamentell ADHD-behandling når det er indikasjon for det – alltid vurdert av legespesialist i psykiatri. Flere studier antyder at sentralstimulerende medisiner kan forbedre smertehemming via dopaminsystemet (Jääskeläinen, 2022; Hegarty et al., 2024).

Oppsummert

Forskningen de siste årene tegner et tydeligere bilde: ADHD og kroniske smerter henger ofte sammen, både hos barn, ungdom og voksne. Det dreier seg sannsynligvis om et samspill mellom nevrobiologi, muskelspenning, psykososiale faktorer og livsbelastninger.

For den enkelte handler det om å bli tatt på alvor – både når det gjelder smerter og ADHD-symptomer – og få tilbud om en behandling som ser hele mennesket, ikke bare én enkelt diagnose.

LITTERATURLISTE (APA)

Agnew-Blais, J. C., et al. (2021). Adult ADHD and physical health outcomes. Journal of Affective Disorders, 295, 113–121.

Asztély, K., Kopp, S., Gillberg, C., & Billstedt, E. (2019). Chronic pain and health-related quality of life in women with autism and/or ADHD: A prospective longitudinal study. Journal of Pain Research, 12, 2925–2932.

Berggren, M., et al. (2024). Chronic and multisite pain in 10–11-year-old children: Associations with ADHD symptoms. Journal of Pain Research, 17, 103–115.

Ferrari, R., et al. (2022). Chronic pain in children and adolescents with ADHD: A systematic review. Pain Reports, 7(4), e1035.

Hegarty, J. P., et al. (2024). Dopaminergic modulation of pain perception in ADHD. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 152, 105–121.

Instanes, J. T., et al. (2021). ADHD in adults and physical health outcomes. BMC Psychiatry, 21(1), 1–12.

Jääskeläinen, S. K. (2022). Neurophysiology of pain in neurodevelopmental disorders. Pain Reports, 7(3), e1001.

Mundal, I., et al. (2024). Chronic pain in adolescents and young adults with ADHD: A longitudinal population study from the HUNT cohort. European Child & Adolescent Psychiatry. Advance online publication.

Petersen, K. D., et al. (2023). Chronic stress and central sensitization. Pain, 164(5), 856–865.

Racine, M., & Castarlenas, E. (2023). ADHD and chronic pain in youth: A scoping review. European Journal of Pain, 27(2), 289–304.

Stray, L. L., et al. (2022). Chronic pain in adults with ADHD. Journal of Pain Research, 15, 1023–1033.

Theoharides, T., & Tsilioni, I. (2022). Stress, mast cells and chronic pain. Frontiers in Immunology, 13, 932445.